Influensalivet

Jeg må ærlig innrømme at jeg beundrer Synne. Ho holdt ut med sofaen, tv, feber, kvalme og ekstremt lite inntak av mat i hele sommer. Jeg har liggi rett ut i snart fire dager, og nå som jeg er på bedringens vei – dvs. uten feber, kvalme, oppkast og lav mindre vondt i hodet, begynner jeg å bli passe lei. Etter fire dager. Synne holdt ut en hel sommer! Godt gjort.

Nå har jeg innsett at det har gått for langt. Riktignok kan jeg ikke noe for at jeg er syk, men når min daglige rutine har begynt å dreie seg om ’’I gode & onde dager’’, Dr. Phil og Oprah, må noen drastiske endringer gjøres. Jeg starta i dag: når Dr.Phil begynte, reiste jeg meg opp, gikk ut på kjøkkenet og tok ut av oppvaskmaskinen. Det viste seg å være dagens treningsøkt. Bare for å gjøre en ting klart, så ble jeg ikke SVETT… men jeg kunne nesten regnes som død idet jeg la meg på sofaen og tok en god og lang blund.

Ellers går livet sin vante gang i sofaen. Jeg har innsett at det finnes en grense på hvor mange ganger man kan se filmene som finnes her i heimen. Jeg har innsett at også jeg kan overleve på et unormalt lite inntak av mat. Jeg har innsett at søster’n kan være grei å gjøre ting for meg (under kommando, så klart). Og sist, men ikke minst har innsett hvor utrolig oppmuntrende sjukemeldinger fra de gode vennene jeg har, kan være. TAKK.








He-he...