Innlegg nummer 50!

Denne dagen har jeg ventet lenge på! Dette er dagen hvor jeg får æren av å skrive innlegg nummer 50. Synne har tysk-prøve nå. Ho er flink i tysk, så jeg tror det kommer til å gå bra.
For å feire det runde tallet, tenkte jeg å ha en liten bildefremvisning. Det finnes en del fine bilder av Synne og meg der ute, nemlig. Eh.. ja. ENJOY!

Blogg er bais. Bildeopplastning går dårlig. Jaja. Over og ut, hilsen knut!

- Amanda

JEG ELSKER STINA!

.. Og vaniljekake, som Stina hadde med til oss i dag. OG Hanne, fordi ho er så søt og snill, og fordi jeg fikk resten av matpakka hennes. Woho! Tirsdager er digg!

Her er noen bilder fra dagens midttime:

Sabla spennende innlegg da!

Nå hadde jeg planer om å skrive et langt innlegg. Et givende innlegg. Med kloke ord som muligens hadde gitt ettertanke.

Det gidder jeg ikke nå.
Ha en fin kveld. I morra skal vi spille inn film. Vi bruker studiedagen godt. Det kan jo bli... spennende! Eller som Synne ville sagt: ''Sabla spennende med nye erfaringer da!'' He-he.

Dette er et bilde av det vakre scene-teppet som henger i aulaen på skolen. Ganske fancy.
Over og ut.

- Amanda

Faith 09!

HERLIG! sier jeg.

En noe amputert gjeng satte nesa mot grensa, og Arvika var destinasjonen, Faith 09! Det ble fika, mye svensk, sykte bra forelsesere, søte gamle mennesker, rare mennesker å se på, pene mennesker å se på, jeg møtte min fremtidige ektemann og ellers masse random stuff.

Ingrid fikk endelig bruk for alle de memorerte frasene fra cops. Og Vedis lærte etterhvert at man ikke behøver å være pip-svensk for å prate svensk. Ingrid og Vedis ga oss også en smakebit av koreografiene til diverse barnekor gjennom tidene. Time is ticking away, tick-tick-ticking away! Det punktet kommer vi forhåpentligvis tilbake til senere i form av visuell underholdning. Ellers måtte Hanne drasse turistene rundt, og Louise skaffa seg langt blondt hår. Et skremmende syn, riktignok. Jeg fant den store kjærligheten i form av en 29 år gammel, GIFT mann. Men heldigvis er jeg en evig optimist(?) og lar ikke slike bagateller komme i veien for hva jeg ønsker meg. Han var vokalist og keyboardspiller(hurra) i BlueEyesSoul, som hadde konsert på lørdag. Hvis dere skulle komme på den fiffige ideen å google bandet for å finne bilder av han, må det nevnes at han har ny sveis og ny stil siden de bildene ble tatt, og nå er han HEIT.
"Jag vet att Gud finns. Jag vet, jag vet, jag vet!"

Og det veit jeg og. Sitter igjen med så utrolig mye bra! Takk for ei bra hælj!

Synnus.

Influensalivet

Jeg må ærlig innrømme at jeg beundrer Synne. Ho holdt ut med sofaen, tv, feber, kvalme og ekstremt lite inntak av mat i hele sommer. Jeg har liggi rett ut i snart fire dager, og nå som jeg er på bedringens vei – dvs. uten feber, kvalme, oppkast og lav mindre vondt i hodet, begynner jeg å bli passe lei. Etter fire dager. Synne holdt ut en hel sommer! Godt gjort.

Nå har jeg innsett at det har gått for langt. Riktignok kan jeg ikke noe for at jeg er syk, men når min daglige rutine har begynt å dreie seg om ’’I gode & onde dager’’, Dr. Phil og Oprah, må noen drastiske endringer gjøres. Jeg starta i dag: når Dr.Phil begynte, reiste jeg meg opp, gikk ut på kjøkkenet og tok ut av oppvaskmaskinen. Det viste seg å være dagens treningsøkt. Bare for å gjøre en ting klart, så ble jeg ikke SVETT… men jeg kunne nesten regnes som død idet jeg la meg på sofaen og tok en god og lang blund.

Ellers går livet sin vante gang i sofaen. Jeg har innsett at det finnes en grense på hvor mange ganger man kan se filmene som finnes her i heimen. Jeg har innsett at også jeg kan overleve på et unormalt lite inntak av mat. Jeg har innsett at søster’n kan være grei å gjøre ting for meg (under kommando, så klart). Og sist, men ikke minst har innsett hvor utrolig oppmuntrende sjukemeldinger fra de gode vennene jeg har, kan være. TAKK.








He-he...

I want some volcanodust in my face.

Det er rart hvordan blogglysten kommer snikende når man egentlig skal jobbe med både norsk og engelsk..

Anyway. Jeg tenkte jeg skulle dele noen tank

er med dere. Jeg har nemlig verdens største utferdstrang om dagen! Jeg greier ikke

tenke på annet enn å reise bort til et ukjent sted med nye mennesker. Og stedet jeg har mest lyst til å reise er inget annet enn; Hawaii. Har sitti og sikla innpå sidene til Lio

ns i mange uker når. Lions er en organisasjon som skal fremme solidaritet og forståelse mellom kulturer, og har derfor reiser til mange spennende land. Det fungerer ikke som en feriereise, det

er er en reise du skal bruke på å hjelpe andre og oppleve kulturen. Reisen til Hawaii va

rer i ca. 4 uker, og det koster 22000. Det er nok! Og det er jo selvfølgelig den dyreste reisen... Men jeg har så lyyyyyyyst!!!! Tenk å bruke sommeren sin på noe sånt :D N

ew Zealand og Australia er også et meget bra alternativ. Men hvor store er sjansen for at nettopp JEG skal bli plukket ut når det kun er 1-2 plasser for norsk ungdom på reisen til Hawaii? Den er liten, skal jeg si deg. Og med min flaks er den endra mindre. Det eneste jeg har blitt plukka ut te er kulturvert i 10.klasse. Og HIPP HURRA for det. næt. På Hawaii kan jeg

f.eks. surfe. Eller hvertfall late som jeg har surfa, som han fyren her.

Eller bare chillen i en hammock. Jeg er skråsikker på at alle på Hawaii har en lignende bakhage:)

Mest sannsynlig må dere slite med meg her noen sesonger til. Men man kan jo drømme. Og jeg skal psyke meg til å våge å sende inn en søknad. "Fear is the thief of dreams" som min gode venn Stanley donwood uttalte det. Eller var det Mark Andrew Webber? Je-je, vi var visst ikke so close likevel.

-Synne

illustrasjonsbilde

Bolla er norskstilen jeg driver å skriver.

JEG ELSKER SØNDAGER!!

.. Spesielt når det er HANNAH MONTANA-DAG(!!) på Disney Channel!

Jeg er i lykkerus. No kidding.

Samtidig som jeg faktisk er innpå her, så må jeg slenge med noe som kanskje er litt mer vettugt. Både jeg og Synne merker at bloggen er litt nedprioritert for tiden. Så dere får nyte dette innlegget. Oppdatering er oppdatering. Samme om oppdateringen er om Hannah Montana eller svineinfluensa.

HURRA FOR HANNAH MONTANA!