Here I am.. To worship ?!

Først vil jeg beklage bloggfraværet mitt. Eller, egentlig er det ikke noe å beklage, fordi jeg ikke har hatt noe som helst å dele med dere der ute i O’ store world. Synne har jo skrevet de hundre siste innleggene. Stakkars. MEN I’m back, for ever, som min bestemor ville ha sagt.

Har du noen gang smakt Ben & Jerry ice cream? Den anbefales på det sterkeste. Den er digg. Spesielt den med sjokolade. Både jeg og ida elska den ved første bit. Mmm.






I helga var jeg og noen kule folk på Geilo. Alle vi som er ledere på diverse leirer, barneklubber osv, ble bedt med på en tur som takk for alt det utrolig flotte vi gjør for de små.Turen vart jammen vellykka denne gangen også, takket være alle folka som var med OG det fine været. Herligt:















”Om vi lever, så lever vi for Herren, og om vi dør, så dør vi for Herren. Enten vi da lever eller dør, hører vi Herren til.” (Rom 14,8)
For ikke så veldig lenge siden var det ei i klassen som lurte på om jeg var kristen. ”Jess, jeg er kristen. Er ikke du?” svarer jeg. Hun sier ho er usikker på hva ho tror på, men også at jeg er modig som tør å stå for det. At det er kult. - Takk, kjære deg. Du redda dagen min. Det har nemlig hendt at når folk veit at jeg er kristen, er det plutselig farlig å snakke om fyll, fest og andre ting når jeg er der. Jeg blir reint oppgitt over sånne som tror at jeg ikke kan snakke om annet enn Jesus ass. Jesus er kul han. His my man!

En natt hadde en mann en drøm. Han drømte at han spaserte langs stranden sammen med Herren!
Over himmelen kom bilder fra livet hans til syne. For hvert bilde han så, oppdaget han at det var to par fotspor i sanden; det ene var hans egne, og det andre var Herrens.
Da det siste bilde fór forbi over himmelen, så han tilbake på fotsporene i sanden. Han la merke til at mange ganger i livets løp var det bare ett par fotspor.
Da oppdaget han også at det var de gangene da livet hans hadde vært vanskeligst og mest smertefullt.
Dette forsto han ikke, så han spurte Herren:
"Herre, du sa en gang at da jeg bestemte meg for å følge deg, så ville du alltid gå med meg og aldri forlate meg. Men nå ser jeg at da min nød var størst og livet vanskeligst å leve, da er det bare ett par fotspor. Jeg forstår ikke hvorfor du forlot meg da jeg trengte deg mest.!"
Da svarte Herren:
"Mitt kjære og dyrebare barn! Jeg elsker deg og vil aldri forlate deg. De gangene i livet ditt da prøvelsene og lidelsene dine var størst - og du bare kan se ett spor i sanden, det var de gangene da jeg bar deg i armene mine. "

Nå skal jeg ut å jogge med Synne.
Piiiis ænd løvv. Amund.