Ratt-race

Jess karer. Når livet til tider kan vise seg å væra kjedelig er det greit å ha en alltid like ivrig lillebror! Appåklatt til tusen -13 år yngre enn eldstemann og 6 år yngre enn meg.

Henrik, Trude og jeg spente på oss uteklea og stakk ut i finværet (les:kulda) Vi slang oss på den moderne SNOWRACERN og skulle setta fart nedover låvebrua. Tingen rikka seg ikke tå flekken. Fram med akematta fra Eikmaskin. Da sku det bli fart på sakene folk! NEI.

Da måtte vi fram de virkelige sakene: den gamle rattkjælken te far! Her prater vi rustne meier og brøtne plaker. Trude og jeg på den store og Henrik på den lille. Vanligvis går dom unna som FY, meeen ikke i dag. Det var ikke dagen for aking. Jeg pleier å høre på skjebnen når den kommer med såpass tydlige tegn som i dag- Synne skulle ikke ake. Men jeg fikk akt litt da. Bare ganske sakte.





Nå gleder jeg meg til konsert med Roadservice! Hurra and halleluja.