Skryteskryt

I dag tok vi skia fatt alle som èn (untatt to). Planen var egentlig å ta noen runder på jordet, men så lenge vi hadde droppa ei treningsøkt for å gå på ski i finværet fant vi ut at vi sku slå på stortromma! Det gikk opp-opp-opp-opp-NED-flatt-flatt-ned-ned-ned-ned-flatt-opp-flatt-OPP-flatt. Vi måtte tilogmed ta av skia og gå i 90 graders vinkel i en oppover bakke en gang der...

Morsan var den som var drivkraft, Trude var den som kjørte fortest og datt mest. (HVER bakke). Hanne og jeg var baktropp og fotografteam. 2 1/2 time i finfine løyper var NAIS!

-Synnus

Den perfekte kveld

Ved min side sitter Stina. Eller.. Selveste Stina, som hun så fint kaller seg. Kvelden er nesten perfekt; vi har te, hyggelig selskap, feit vs tynn på tv'n og MATTE på dataen.

I fjerde klasse lærte vi en sang. Den går som følger:
Melodi: Pål sine høner.
''Matte er morsomt, og matte er nyttig. Matte er faget som vi liker best...''

Stina er flink i matte. Ho får det til. Ho er smart. Jeg vil bli like smart som ho. Ho er faktisk SÅ god at hu skulle gjøre en hel oppgave mens jeg skriver dette innlegget. Jeg forstod den nemlig ikke. EN DAG, sier jeg bare. EN DAG skal også jeg greie å gjøre noe. HVA jeg skal gjøre blir en annen sak... Vi venter i spenning..

Nå skal vi spise. Det er noe jeg greier. Faktisk, så er jeg ganske flink til det. SKILLZ THAT KILLZ - bokstavlig talt.

Magnus og Jonas er på Strømmen storsenter. De hadde tenkt å kjøpe med en diamantring til oss. Kun fordi vi er de vi er. Vi går jo trossalt P-matte (perfekt, pen og praktfult) :)

Her skal det være et bilde av en ring... blogg er teit.

Synne og Vedis har vært på ballett i dag. De sa det gikk bra. Klapp-klapp. :)

Hvis jeg hadde eid penger.....

Den klokka her var VILL. Det er en kasett. OG det er en klokke.
Får det blitt bedre eller??














Jeg har lovt Ola, at hvis jeg blir rik, så skal han få en sånn bil:
Han kommer til å bli så kul! Synd det ikke er plass til Yacob der da.















Og Amanda og jeg håper på at noen har lyst til å dra oss rundt i ei tralle som den her:

Stinaaaaa?

- Synnus

www.estershjarta.blogspot.com

Vil komme med en anbefaling.. Det er kanskje første gang i kjottkvernas historie, men det er en blogg-anbefaling. Det er ikke til hvilken som helst blogg. Det er Ester sin blogg.

LES!

Jeg oppfordrer alle til å lese, tenke og ikke minst BE for ho! Ho er et mESTERverk : )

Og det gjelder deg også!

Ingwardo og jeg var for muligens første gang litt sure på hverandre (neida, vi var jo ikke det). Men det la litt irritasjon i lufta, og når han bestemte seg for å gi meg verdens største esel-kyss på kjakan ( hva er det esel-kyss? jo et sånn som sleiker deg i hele trynet i tillegg til å blåse i øret ditt) så blei jeg ikke videre fornøyd. Heller mer irritert, og jeg kan ha sagt: æsj. Henrik følte seg særdeles støtet av utbruddet mitt. Han responderte ved å gå bort til Amanda, for han skulle demonstrere hvordan en normal person ville oppføre seg, og at jeg burde tydeligvis ha følt stor takknemmelighet for eselkysset. Henrik lente seg ned mot Amanda, og sa "gi meg en kos a Amanda". Amanda bestemte seg - for første gang på tretten dager - for å motta denne invitasjonen med stor glede, og ga Henrik en kjærlig kos. SÅNN skulle visst en ekte venn gjøre.

Når Henrik satte seg igjen titta jeg surt på Amanda.

- ”Du kunne jo kanskje hjølpa meg med å prove a point, her da??!” Amanda så dumt på meg. - ”Hææ, hva da?”
- ”Du kunne jo kanskje støtta meg litt, og ikke gitt han kos!”
- ”Ååå, jeg fikk ikke med meg noen ting jeg. Jeg sitter og ser på muffins!”

Ler du ikke? Synd for deg. Jeg GREIN.

-Synnus

Hei kjøttkvern!!

Googl'a Marit Bjørgen, og fikk opp dette:


Googl'a Ola Strengen, og fikk opp.. DETTE:

Ja, hva skal man si? ...

Forresten så kommer dagens dose humor. Jeg skratta ganske godt, når jeg så dette bildet (som jeg har sett hundre ganger før) i en musestille sosiologi time;


Vår alles, alltid like pene Fredrik <3>

!SANOJ

Jonas har bursdag i dag. Det er veldig bra. Da får han gaver og kake. Og Jonas liker kake. Så lenge han blir 18 år, betyr det at han kan kjøre bil snart. Helt alene. Med alle vennene da, selvfølgelig. Da kan han kjøre bilen ned på Esso og tanke og kanskje KOMME INN OG HILSE PÅ(!!!) Jonas liker ski bedre enn kake (sant??) Hvis jeg hadde vært like flink som Jonas på twintip, hadde jeg også likt det bedre enn kake. Han ligner veldig på han derre Edward i twilight, innemellom. Han er flink til å leke katt, men har ikke snute og værhår, bare poter. Her er Jonas:


Fordi han er best! :D

Glad i deg, Jonas! Gratulerer masse med dagen! Klemklemklem.

Synnus

The message

Vegard sendte en ganske random link på Windows Live Messenger. Sjekk ut filmen. Du tenker kanskje som Ingrid; ''Den så trist ut'' - og dermed ikke gidder å se hele, men selvom den er lang, har den et naist budskap.

Etter jeg hadde sett den, gikk praten som dette:
Amanda said:
he-he
du er gla i livet eller?
- Vegard says:
jaaaa! :D
Amanda says:
hvorfor det?
- Vegard says:
fordi GUD er glad i meg :D

Btw, siden det er Desember, har jeg en adventskalender for meg selv, eller.. hva skal man kalle det? Det er iallefall en kalender hvor jeg gjør hvertfall en god gjerning, eller no i den duren mot noen hver dag. I dag sendte jeg inn et julegave-ønske om et ukespass på Skjærgårds2010 til en veldig god venn av meg - en som ikke fikk vært med i fjord. Håper jeg(eller hu da) blir trekt og vinner. Det hadde jo vært litt fett.....

Over og ut. Amund.

Matte med Kærin er alltid trebers! Karin sin motto er "matte med teskje" og det liker vi svært godt. Men i dag syntes vi alle at Gyldendal Forlag A/s krevde litt mye av oss, og tilogmed Karin måtte innrøme at detta var tungt å få inn. "Men det gjør ittno! Da kjører vi bare matte med ei saltskje. Og den er litten den!" Vi gliste godt, sjølom feler av oss aldri hadde sett ei slik ei skjei. Men slik ser en sånn ut, ved siden av ei sleiv. Er ikke plass til mange fortegnlinjer på den der, nei.

Seinere samme time, ble Vedis skremt av resultatene da hun satte ei ligning inn i en graf. Grafen var nemmlig altfor lik vår barndomsfrykt HUFSA!!!

Huff. Vi får håpe det ikke blir mange lignende grafer.

-Synnus :D

Magnus skal til TromsØøø

Kristian og Amanda sitter i aulaen og loker no sjukt! og siden vi har tatt mac'en til Magnus så må vi ta noen bilder! Dagen har bestått av noen vilt kjedelige og ubetydelige timer av lok! Har ikke gjort en eneste ting en å plage Fredrik.

- Kristian

Innlegg nummer 50!

Denne dagen har jeg ventet lenge på! Dette er dagen hvor jeg får æren av å skrive innlegg nummer 50. Synne har tysk-prøve nå. Ho er flink i tysk, så jeg tror det kommer til å gå bra.
For å feire det runde tallet, tenkte jeg å ha en liten bildefremvisning. Det finnes en del fine bilder av Synne og meg der ute, nemlig. Eh.. ja. ENJOY!

Blogg er bais. Bildeopplastning går dårlig. Jaja. Over og ut, hilsen knut!

- Amanda

JEG ELSKER STINA!

.. Og vaniljekake, som Stina hadde med til oss i dag. OG Hanne, fordi ho er så søt og snill, og fordi jeg fikk resten av matpakka hennes. Woho! Tirsdager er digg!

Her er noen bilder fra dagens midttime:

Sabla spennende innlegg da!

Nå hadde jeg planer om å skrive et langt innlegg. Et givende innlegg. Med kloke ord som muligens hadde gitt ettertanke.

Det gidder jeg ikke nå.
Ha en fin kveld. I morra skal vi spille inn film. Vi bruker studiedagen godt. Det kan jo bli... spennende! Eller som Synne ville sagt: ''Sabla spennende med nye erfaringer da!'' He-he.

Dette er et bilde av det vakre scene-teppet som henger i aulaen på skolen. Ganske fancy.
Over og ut.

- Amanda

Faith 09!

HERLIG! sier jeg.

En noe amputert gjeng satte nesa mot grensa, og Arvika var destinasjonen, Faith 09! Det ble fika, mye svensk, sykte bra forelsesere, søte gamle mennesker, rare mennesker å se på, pene mennesker å se på, jeg møtte min fremtidige ektemann og ellers masse random stuff.

Ingrid fikk endelig bruk for alle de memorerte frasene fra cops. Og Vedis lærte etterhvert at man ikke behøver å være pip-svensk for å prate svensk. Ingrid og Vedis ga oss også en smakebit av koreografiene til diverse barnekor gjennom tidene. Time is ticking away, tick-tick-ticking away! Det punktet kommer vi forhåpentligvis tilbake til senere i form av visuell underholdning. Ellers måtte Hanne drasse turistene rundt, og Louise skaffa seg langt blondt hår. Et skremmende syn, riktignok. Jeg fant den store kjærligheten i form av en 29 år gammel, GIFT mann. Men heldigvis er jeg en evig optimist(?) og lar ikke slike bagateller komme i veien for hva jeg ønsker meg. Han var vokalist og keyboardspiller(hurra) i BlueEyesSoul, som hadde konsert på lørdag. Hvis dere skulle komme på den fiffige ideen å google bandet for å finne bilder av han, må det nevnes at han har ny sveis og ny stil siden de bildene ble tatt, og nå er han HEIT.
"Jag vet att Gud finns. Jag vet, jag vet, jag vet!"

Og det veit jeg og. Sitter igjen med så utrolig mye bra! Takk for ei bra hælj!

Synnus.

Influensalivet

Jeg må ærlig innrømme at jeg beundrer Synne. Ho holdt ut med sofaen, tv, feber, kvalme og ekstremt lite inntak av mat i hele sommer. Jeg har liggi rett ut i snart fire dager, og nå som jeg er på bedringens vei – dvs. uten feber, kvalme, oppkast og lav mindre vondt i hodet, begynner jeg å bli passe lei. Etter fire dager. Synne holdt ut en hel sommer! Godt gjort.

Nå har jeg innsett at det har gått for langt. Riktignok kan jeg ikke noe for at jeg er syk, men når min daglige rutine har begynt å dreie seg om ’’I gode & onde dager’’, Dr. Phil og Oprah, må noen drastiske endringer gjøres. Jeg starta i dag: når Dr.Phil begynte, reiste jeg meg opp, gikk ut på kjøkkenet og tok ut av oppvaskmaskinen. Det viste seg å være dagens treningsøkt. Bare for å gjøre en ting klart, så ble jeg ikke SVETT… men jeg kunne nesten regnes som død idet jeg la meg på sofaen og tok en god og lang blund.

Ellers går livet sin vante gang i sofaen. Jeg har innsett at det finnes en grense på hvor mange ganger man kan se filmene som finnes her i heimen. Jeg har innsett at også jeg kan overleve på et unormalt lite inntak av mat. Jeg har innsett at søster’n kan være grei å gjøre ting for meg (under kommando, så klart). Og sist, men ikke minst har innsett hvor utrolig oppmuntrende sjukemeldinger fra de gode vennene jeg har, kan være. TAKK.








He-he...